Nesaksla, juletur 27.12.01 (19 deltagere)

Etter flere dagers snøfall var det klarvær og bitende kaldt 3. juledag. Men det hadde gått folk på Nesaksla hver dag i helligdagene, så det skulle være tråkket spor. Det var litt glissent frammøte til å begynne med, men det skulle sige på folk etter hvert (det ble i alt 19 stykker). Snart var vi i gang opp stien til Nebba hvor vi tok den første av mange pauser for å fotografere litt. 

Det var ikke akkurat hardtråkket spor oppover, trådte du litt skjevt, så skar du igjennom. Og så var det dette med steglengden da........Det var nokså forskjellig utgangspunkt når et gjaldt deltagernes fysiske form, enkelte hadde knapt vært på Aksla i år, mens enkelte andre hadde rundet over 300 turer .......! Men det var bare å slippe de sprekeste fram først, så jevnet det seg ut. 

Oppe ved tauene var det iset og glatt, for her hadde folk sklidd både opp og ned, tauet var glatt å holde i med isete votter. Det ble litt Donald Duck-spinning her, men vi slet oss opp. Etter dette partiet gikk tråkket i skikkelig djup snø, det gikk til livet utenfor sporet. Oppe i "Båsen" var det glattis under snøen, så her ble det litt krafsete igjen. Men nå var vi snart oppe, så det gikk greit unna.

Oppe ved "Ottarbu" ventet det oss en overraskelse. Tidligere mangeårige formann Adolf Grüner satt og ventet på oss. Han hadde startet i forvegen og hadde altså vært med på å brøyte sporet. Obligatoriske toppritualer hørte med, fortæring av mat og drikke samt innføring i hytteboka. Det mørknet etter hvert, men en nesten full måne gjorde sitt for å hindre bekmørke. I det svinnende kveldslyset kunne vi sitte og beundre utsikten som så mange ganger før. Men snart var det på tide å tenne faklene og hodelyktene samt begi seg på nedtur. Vi vet ikke hvordan opptoget tok seg ut nedenfra, men vi kunne kanskje ha brukt mere fakler og mindre hodelykter samt gått mere samlet ned igjen.

Men det var ikke så lett.. Nedoverløypa fulgte ikke samme trase som oppoverløypa hele vegen (for ikke å ødelegge stegene), rett som det var måtte vi renne ned "halfpipes" der det gikk vel fort unna. Det var ikke alle steder vi så utgangen heller. Litt ukontrollerte rotasjoner medførte slokking av fakler rett som det var, men med velvillig bistand fra de som berget fikk de uheldige fyr igjen. Alle kom seg ned i god behold og dro heim for fortsatt julefeiring.

De som var med: Eivind Raanaa, Bjørg Brevik, Elsa og Erling Krohn, Arild Haugen, Harald Bakke, Terje og Ingun Skjegstad, Yngvild Holm, Harald Krøvel, Knut Wærås, Stig Smiseth, Børge Østigård, Lars Even Østigård, Tiril Skjølsvik, Oliver Berget, Adolf Grüner, Perry Kavli, Audrid Grødal.