Disse sidene er sponset av NetPartner AS, Åndalsnes

Apalholet, Storbreen og Bjørnebotnhøgda, 16.09.01, 18 deltagere

Vi skulle denne dagen gjøre et forsøk på å repetere den vellykkede turen vi hadde i fjor, men denne gangen tenkte vi å strekke den litt lengre, nemlig helt opp på toppen av Bjørnebotnhøgda. Denne dagen var det helklaff med været i motsetning til forsøket 26.8 som ble avlyst.

Hjortejakta hadde begynt. Ved bommen inne i Grøvdalen møtte vi en grunneier som anmodet oss om å legge turen opp Grøvdalsbakken da det visstnok var jegere i Apalholet. Vi lovte å vurdere dette. Vel inne ved brua før oppstigningen til Loftdalen tok vi en kjapp rådslagning og kom til at jegerne nok hadde gjort unna morgenøkta og at det ikke spilte noen større rolle hvor vi foretok oppstigningen. Ovenfor småskogen oppover mot Apalholet fikk vi faktisk øye på 4 hjorter som stod oppunder stupene i øst og holdt øye med oss. De forholdt seg rolige, og ingen jegere var å se. Da vi kom høyere, trakk de ned i skogen og ble borte for oss.

Svaene midt opp i oppstigningen var litt verre i år, på grunn av fuktig vær var de litt sleipe. Det ble spandert litt tauhjelp for baktroppen som da ble litt forsinket opp til den første pauseplassen ikke langt fra brefronten. Nå var vi framme i sola etter å ha gått i skygge opp dalen, og her ble vi sittende og kose oss en stund. Videre framstøt opp mot brefronten gjorde det klart at det ikke ville bli helt enkelt å komme innpå breen, den var helt avtint med bare blåis, og vi hadde sparsomt med brodder og stegjern. Løsningen ble å fortsette opp langs kanten helt til vi kom så høyt at vi kunne lure oss inn på et flatere parti. Her dannet vi to taulag før vi gikk videre.

Når vi først hadde kommet oss inn på breplatået, gikk det greit å avansere på det relativt sprekkefrie partiet fram mot neste høybrekk på breen der sprekkene begynte å gape igjen. Litt snåvete var det for dem uten stegjern, men blåisen var litt sørpete på toppen, slik at det ble litt fotfeste likevel. Lengre oppe var isen dekt av gammelsnø som gav bedre steg. Halvveis opp på breen ble vi var en person som kom etter nede i brekanten. To mann ble sendt ned med reservetauet for å hanke ham inn, mens vi andre tok oss en pustepause mens vi nøt de storslåtte omgivelsene.

Snart tok vi løs igjen, og det ble litt en spennende periode mens vi prøvde å finne en veg mellom sprekkene videre. Det var ikke alle snøbruene som så tillitvekkende ut. Vi klarte også å finne noen smale passasjer med gap på begge sider slik at noen ble litt "skræmt". En riktig trivelig sekvens med andre ord. Snart var imidlertid breen passert og vi kom inn på ryggen øst for toppen på Bjørnebotnhøgda. En ny pause ble det for å slappe av etter nervepåkjenningen på breen før siste framstøt mot toppen.

En vid avrundet topp åpenbarte seg uten noe markert høydepunkt bortsett fra varden midt inne på platået. God utsikt til fjerne fjell og daler, vidden og avrundingen medførte at det ikke var noen nærliggende luftige stup å se, hadde vi gått lenger fram på kantene så hadde vi vel sett dem. Bjørnebotnhøgda er et utrolig langt og vidt fjellparti, det var langt fram til Unhjemsbotn og Moanebba. De som har passert over her på tregt maiføre etter å ha gått på ski fra Bjorli, vet hvordan det er. Det ble en del fotografering for å "sikre bevis". Det var mange interessante steinarter oppe på topp-platået, bl.a. et større parti med hvit kvarts.

Vi valgte å legge nedturen rett øst mot øvre del av Mardalsbotn for å følge stien rundt Storbrefjellet, vi hadde i friskt minne den ikke helt optimale "snarvegen" i fjor. Det skulle vise seg å bli litt langt for enkelte, de siste var ikke nede i Søredalen før klokka 21. Da var det såpass mørkt at det ble litt tull med stifinninga på slutten. Men vi hadde i alle fall utnyttet hele dagen!

De som var med: Adolf Grüner, Bea Vangen, Agnes Sylte, Kari Hjelme, Inger Ellingsberg, Yngvild Holm, Harald Krøvel, Frode Stangenes, Terje Vold, Odd Tokle Sæbø, Bjørg Brevik, Eirik Gjerdset, Johan Gjerdset, Glenn Erik Flaterudhagen, Edvard Søvik, Arild Haugen, Perry Kavli, Nils Harald Nikolaisen.