Disse sidene er sponset av NetPartner AS, Åndalsnes

Referat fra turlagstur : Vengedalen – Blånebba – Nesaksla – Åndalsnes 05.09.04

Været var ikke det beste da vi møtte opp på gamle Essostasjonen søndags morgen – grått vær med regntunge skyer. Gledelig var det derfor at 18 turmotiverte personer møtte opp.

Vi samlet oss i 5 biler og kjørte opp til Vengesdalsvatnet. Fra parkeringsplassen kunne vi se opp Tonberg-skåra, rutas første bratte kneik(0). Med godt humør la vi i vei oppover i lyng og ur (1).

Etter hvert fikk vi "luft under vingene" og kunne se ned på Vengesdalsvatnet og de parkerte bilene(2). Sola viste seg også av og til på denne delen av turen, så det var varmt og godt å kunne ta pauser på vei oppover (3). Første etappe var å nå skaret over til Tonberg, nord for Holstind (4). Herfra ville de fleste ta seg en snartur opp på tinden. Vi fikk nå den første føling med skodda (5).

Det var nå passe tid til å ta dagens første rast (6). Mange var nok spente på hvordan den videre turen ville gå. På avstand så den videre ferden utfordrende. Men etter hvert som vi begynte å gå, oppdaget nok de fleste at det ikke var så vanskelig som en skulle tro. På lang rekke (7) gikk vi opp langs lett forserbare skar og hyller, av og til med litt kliving (8) og klatring (9). Jeg tror ingen fikk den store skjelven av å gå denne delen av ruta. Vel, opp på toppen av Blånebba var det tid for en velfortjent rast (10). Nå hadde vi gjort unna rutas tyngste del, og det var nesten bare "transport-etappen "som sto igjen (11).

Etter hvert kom skodda sigende. Den flotte utsikten som vi hadde håpet på fikk vi bare i sprekker og glimt mellom skoddedottene (12). Heldigvis fikk vi se Halsaskaret i klarvær, og turen opp dette skaret gikk uten problemer (13). Ved Åkesvarden tok vi vår tredje rast. I det ene øyeblikket satt vi i skodde (14) i det neste i klarvær (15). Langs ruta var det lite tilgang på vatn. Først nedenfor Ottarvarden fikk Kåre Vold fylt opp drikkeflaska (16)!

Nå var skodda blitt permanent. Vi gjorde en kort stopp ved Høgnøsa for å signere i vardeboka at vi hadde passert (17). Før vi nådde Nesaksla kom de første regn/sludd-bygene (18). Det gikk ikke lang tid før mange av oss var ganske nedkjølte og våte. Heldigvis hadde vi Ottarbua som et reddende krypinn (19).

Siste delen av turen ned til "Nes" gikk puljevis. Sjåførene dro nedover først for å hente bilene i Vengesdalen (20). Resten av følget kunne ta det mer med ro. På denne måten kunne vi avslutte turen nesten samtidig, ca. kl. 1630. Turen ble både solfylt og våt, anstrengende og lettgått, luftig og siktløs, altså en tur for enhver smak.

Disse var med: Kåre Vold, Bjørg Brevik, Bodil Tessem, Rose Marie Strømme, Eivind Raanaa, Torill Prestegård, Ingunn Torgersen, Harald Krøvel, Ingvild Krøvel, Viola Vold, Sveinung Vold, Terje Vold, Bea Vangen, Nina Reiten Dahle, Kathrine Brudeseth, Anita Johansen, Perry Kavli og referent Nils Hole.