Disse sidene er sponset av NetPartner AS, Åndalsnes

Referat fra turen Trollstigen, Døntind, Vermedalen 02.05.04

Kart over rute og fotolokaliteter (Klikk på nr.for bildekoblinger)

Natt til søndag 2.mai var det mildvær og litt regn, så opptakten til en lang skitur var ikke den beste. Kun 5 personer møtte opp på Kavlihjørnet kl. 9 om morgenen. Vi hadde bestilt buss for transporten til og fra turen, men heldigvis (!?) møtte ikke bussjåføren opp. Vi kunne derfor ordne oss med transport på en enklere måte. Eivind kunne ikke delta på turen denne gangen, så han meldte seg som ”til og fra sjåfør”.

Ca. kl. 930 var vi kommet opp til bommen på Trollstigveien, klare til å ta fatt på den første bratte kneika opp Trollstigen (1). På det første stykket tok vi snarveien mellom svingene, mens vi på det siste stykket fulgte Kløvstien. På grunn av det milde været i ukene forut, var det bart nesten hele veien opp. Det var og bra vassføring i Stigfossen.(2).

Veien var ferdigbrøytet, så vi gikk opp til bekken fra Finnbreen før vi tok på oss skia. Været så etter hvert ut til å bli bedre, den disige grå himmelen begynte etter hvert å få islett av blå sprekker (3). Trollstigelva var åpen, så vi gikk litt over Alnesvatnet før vi begynte på den første stigningen opp til Alnessteinen (4). Her tok vi den første matrasten. Med mat og drikke innabords og solstreif utabords var humør og pågangsmot stigende (5).

Det gikk nå i jevn fart inn Alnesdalen, forbi Børtjønna og Kråknesvatna. Vi kunne se skispor etter etter tre personer som antakeligvis hadde gått samme ruta dagen før. Vi fulgte omtrent den samme traseen. Neste rast tok vi på Bør-platået under (!) ei stor flyttblokk fra siste istid. Bodil og Rose Mari ville gjerne sjekke at flyttblokka lå i ro(6).

Neste etappe gikk nå ned forbi nedre Ølmevatnet, opp og over Hellene og i svak unnabakke ned til Remmemsdalen. Her fikk vi etter hvert flott utsikt ned mot Romsdalen/Horgheim (7) og opp mot fjella som kransa omkring. Føret begynte etter hvert å bli litt sugende, så vi vekslet mellom feller i de bratteste motbakkene og klister på flater og i unnabakker (8).

Under Skulnebba fant vi oss en lun hammer hvor vi kunne fylle opp energilagrene før vi skulle begynne på den lange oppstigningen opp på selve Døntinden. Her hadde vi fin utsikt mot Svartetind, der vi kunne se hvordan et stort fjellskred en gang i tida hadde spredd sine steinmasser over heile øvre Remmemsdalen (9).

Sakte men sikkert nærmet vi oss målet for turen, Døntind (10). Vi var heldige med vært, sola skein og vi hadde kun en svak sørlig bris i mot oss. Kl. 1645 nådde vi toppen. Vi hadde her flott utsikt i alle retninger, og kunne nyte den siste resten av det vi hadde med oss av mat og drikke (11).

 Første delen av unnakjøringa gikk fint. Snøen var passe blaut så vi hadde god styresnø (12).

Vi hadde ringt Eivind fra toppen av Døntind å bestilt returtransport etter 1 ½ time.  Dette skulle i ettertid vise seg  å være altfor knapp tid. Vi brukte vel ca. dobbelt av denne tiden på nedturen. Nede i lia ble snøen svært blaut, (13) og mange plasser var det åpne myrflekker (14) og åpne bekker som vi måtte krysse (15). Sugende skiføre og slitne armer gjorde at det gikk smått nedover seterveien fra Vermedalssetra.. I enden av Vermedalen var det plutselig slutt på skiføret (16). Kanskje var dette siste skituren for i år? På vei nedover lia kunne vi ikke la være å få med oss bilde av en flomdiger Vermefoss (17).

Ca. kl. 2000 var vi nede ved Slettali-garden slitne og litt solbrente men ved godt mot. Det hadde blitt en lang, opplevelsesrik og naturskjønn tur (18). Deltakere på turen var: Bodil Tessem, Rose Mari Strømme, Terje Vold, Perry Kavli og Nils Hole (turleder og referent).