Gogsøyra, 09.09.01 11 deltagere

En av de dårlige værdagene, men skimt av lysning på himmelen i nord lurte oss til å ta iveg på kjøreturen til Eresfjorden. Ingen hadde vært der før, men vi hadde planlagt å gå ruta som står beskrevet i Gjelsteinli-boka, s.10. Vi fant vel fram til vassverket oppe i vegen mot Grandsetra, men så bar det galt avgårde.........

Vi fulgte nemlig skogsvegen langs elva i Kvidalen, og det ble etter hvert klart at dette ikke var starten på stien opp mot Ufssalen. Det endte med at vi måtte korrigere med å ta kursen rett opp stigningen mot vest for å prøve å komme inn på stien igjen. Vått underlag med mose, trefall og midjehøgt ormegras fikk ut svetten i bratta....... Det var en skikkelig norsk regnskogekspedisjon som slet seg oppover.

Heldigvis fant vi stien til Ufssalen like nedenfor setra, og nå ble alt så mye bedre. Det vil si, unntatt været.....Skodda nekte plent å løfte seg høyere, og det ble klart at hvis vi skulle følge våre opprinnelige planer om å runde opp mot toppen på vestsida, så ville vi ikke ha noen sikt når vi kom litt høyere. Dette så bokstavlig ikke lyst ut. Regnskurene kom og gikk.

Etter en høyst påkrevet matpause steg motet, og vi fant at vi ville følge stien innover mot Kvilhaugbotn i stedet. Vi hadde egentlig tenkt å bruke den på nedturen. Det viste seg å være et lurt valg. Stien var flat og lettgått, og vi holdt godt tempo innover. Inne i Kvilhaugbotnen hadde vi en stund så mye sikt at vi rakk å bestemme oss for å gå mot skaret mellom Litlefjellet og hovedtoppen. Vi tok ut kompasskurs for sikkerhets skyld. Botnen var usedvanlig lettgått med flattliggende sva, en behagelig overraskelse for oss som er vant med endeløse urer. Snart var vi den lille tjønna i skaret og kunne ta ut kurs rett vest mot hovedtoppen på Gogsøyra (1337 moh) som var helt borte i skodda.

Ryggen var grei å gå med avsatser av store blokker. Som vanlig var det en ny topp bak den vi trodde var den siste.....Plutselig var vi oppe ved en varde. Ettersom det ikke var noe høyere å se i det 50-meters siktområdet vi hadde, så konkluderte vi med at toppen var nådd. 

Vi ble ikke lenge der opp, litt vindtrekk gjorde at vi gikk litt ned igjen for matpausen. Like etterpå begynte bygene igjen, men denne gang atskillig hissigere enn før. Innballet i alle de søkkvåte klærne vi hadde, med gjensnørte hetter og vannsuppe i vottene, stoplet vi nedover ryggen igjen. Vi kom fort ned botnen og ned på stien tilbake mot Ufssalen. Den var langt ned stien nedenfor også, men omsider kom vi på bilvegen igjen og kunne konstatere at stien starter ca. 200 m nedenfor vassverket.

De som var med: Bjørg Brevik, Eivind Raanaa, Agnes og Guttorm Sylte, Kari Hjelme, Viggo Samuelsen, Terje Vold, Arild Haugen, Odd Tokle Sæbø, Edvard Søvik, Nils Harald Nikolaisen.