Disse sidene er sponset av NetPartner AS, Åndalsnes

Helvetestind og Høgseternebba, 22.09.02 (12 delt.)

Ja, så var den første nysnøen synlig i fjella. Men det forhindret ikke at en gjeng gamle travere møtte opp, sugne på atter en ny tur i den flotte fjellheimen vår. Været var ganske bra, mye skyer, men med mulighetene for solgløtt var absolutt til stede. Snart var bilene parkert inne ved Rabben seter inne i Grøvdalen, og vi var på veg opp den kjente stien mot Førhaugsteinan. Tempoet var makelig, det var om å gjøre at alle gikk seg varme på likt.

Det er god sti til helt etter stidelet mellom stiene til Svartvassbu og Hoemsbu. Vi skulle til venstre mot Svartvassbu, og denne stien var nokså urete til å begynne med. Mange som går her, synes også det er tungt med den ekstra stigningen over Svartvasshøgda, det hadde vært kjekt hvis stien hadde gått langs Svartevatnet. Men det er sidebratt og urete, og langt ut på sommeren ligger det en hard, bratt fonn her. Så vi fulgte altså den merkede stien over høgda.......

Ved Svartvassbu slo vi oss ned ved sikringshytta for å ta en skikkelig matpause (som enkelte hadde gnålt om lenge en god stund). Herfra kunne vi kose oss med den flotte utsikten mot Sjøvdøla og Nyheitind. Turlaget hadde i 1998 gjort et forgjeves forsøk på å nå toppen av Sjøvdøla etter en overnatting på nettopp Svartvassbu, men måtte snu like før toppen på grunn av snøkave.

Etter å ha rastet en stund gikk vi ned til Svartevatnet for å fylle flasker. Det var et par stykker i gamlehytta som fortalte at de hadde vært på Helvetestind forrige dagen og at det var en del snø oppi der. Men det skremte ikke oss.....Snart var vi på veg langs stien mot Vasstindbu som vi fulgte opp til bandet mot Helvetesbotn som svarte godt til navnet sitt, en djup og mørk botn der vatnet ennå hadde store isflak drivende til tross for den varme sommeren.

Noen fikk fikk bokstavlig talt "kalde føtter" da de så den lange og snøkledte egga opp mot selve Helvetestind (1373 moh). Etter å ha gått over fortoppen som heter Søndre Gråfjell (1227 moh) tok vi en liten pause i skaret nedenfor for å psyke oss opp før den siste oppoveretappen. Standardtrøsten om at "det er ikke så bratt som det ser ut til" holdt imidlertid denne gang også. Det var et ubetydelig snølag som lå igjen over steinene, og ingen hadde problemer med å komme seg opp. Snart var vi samlet på toppen (bortsett fra et par etternølere som koste seg ekstra opp den bratte ryggen) og kunne beundre den flotte utsikten som ennå var til stede mellom skybankene.

Men det var kaldt og snøete og ikke den rette plassen å ha pause på. Så etter å ha fotografert litt konstatert at det ikke var noen bok i varden gikk vi videre nedover toppflata i retning av Høgseternebba (1241 moh). Det var såpass mye snø her at det var litt usikkert underlag, så vi gikk nokså forsiktig. Vi kom til det første hakket på ryggen som ble passert uten vanskelighet, men det neste var såpass krevende at vi måtte trekke ned i sida mot Nyheia for å komme rundt. Men snart rundet vi toppen og tok nedover et stykke for å komme ned i et snøfritt område litt i le for den litt sure snoen.

En ny pause fulgte før vi slapp oss ned den bratte lia ned mot Risbrekka. Den er oversiktlig helt til du kommer ned til høgspentlinja, men da begynner morasset. Det er fristende å følge anleggsstien mellom mastene for langt, en må passe på å komme nesten helt ned mot elva for å finne gamlestien, ellers vil en gå seg helt fast i bjørkekrattet. Vi fant heldigvis stien, og den var fortsatt godt gangbar selv om den syntes å være lite brukt. Til slutt kom vi fram nede ved bomvegen ved brua der grinda er.

Nok en vel gjennomført tur der disse var med: Harald Krøvel, Yngvild Holm, Eirik Gjerdset, Bjørg Brevik, Terje Vold, Arild Haugen, Perry Kavli, Elsa og Erling Krohn, Odd Tokle Sæbø, Edvard Søvik og Nils Harald Nikolaisen.