Disse sidene er sponset av NetPartner AS, Åndalsnes

Referat fra turen rundt Hestene 29.02.04 (bilder fra turen)

Etter et strålende vær på lørdagen, var det en nedtur å våkne til overskyet vær med snøbyger i høyden. I følge værmeldinga skulle det øke på med snøvær utover dagen. Likevel møtte det 8 motiverte turdeltagere opp.

Vi kjørte inn til Isfjorden og parkerte ved idrettslagets nye klubbhus og startet turen med å gå lysløypa østover. Snart kom vi til skogsvegen som går i mange svinger opp mot Furukollen og Hestsetra. Turlederen hadde vært så framsynt at hadde gått en egen tur dagen i forvegen (da været var strålende) og lagt spor. Det lettet mye, og bortsett fra enkelte korte pustepauser gikk det jevnt og trutt opp alle svingene.

Snart var vi ved hytta på Hestsetra og kunne ta oss en velfortjent matpause. Det snødde nå jevnt, og snart var vi på farten igjen for å utnytte sporet før det snødde igjen. Null utsikt til den fagre Isfjordsbygda. Snart nådde vi det punktet sporleggeren hadde snudd, og så måtte det brøytes ny løype. Nils tok seg av det, han klarte faktisk å skaffe seg en luke også. Oppe på brekket overfor Steinselva var det spennende om det var såpass sikt at vi klarte å peile inn Kaffekjelbua. Det var det ikke problemer med, og snart var vi framme.

Heldigvis var ikke døra gjenføket, vinden sørger for at hytta blir liggende i en snøgrop på samme måte som Bings gryte på Jostedalsbreen. Vi var spente på om det var plass til 8 stykker inne, og det var det. Det var da såpass trangt at en måtte gå ut for skifte mening som det heter. Varme kropper og fuktige klær fikk det til å dampe, det var nesten like dårlig sikt inne som ute en stund. Men Nils, speideren, fikk fyr i ovnen, og snart var det rene badstua inne i bua.

Det fristet ikke helt å hale på seg fuktige klær og begi seg ut i snøføyka igjen, men vi var fast bestemte på å fullføre turen. Vi tok ut en kompasskurs for sikkerhets skyld, men vi kunne skifte en del stein og hamrer på sørryggen av Storhesten, så kursen var grei.

Så ble det å brøyte løype på nytt i den moderate stigningen mot vannskillet i retning Vengedalen. Snart gikk motbakken over i flate og videre til svak unnabakke, så da skjønte vi at det var på tide å ta av fellene. Snart skjøt vi fart nedover de stadig brattere bakkene mot Vengedalen. Det var en fryd å svinge seg nedover i den løse puddersnøen. Vel nede ved Vengedalssetra viste det seg å være et scooterspor langs vegen, og da var det som å kjøre trikk nedover. Kommunevegen ned fra Liabygda hadde ikke sett plogjern på en stund, så vi måtte brøyte løype der også. Så avsluttet vi turen som vi begynte, langs lysløypa til utgangspunktet.

De som var med: Randi og Nils Hole, Bjørg Brevik, Rose Marie Strømme, Agnete Botnevik, Edvard Søvik, Eivind Raanaa og Arild Haugen.