Kveldstur Innholmen 06.06.01 (14 deltagere). 

Det skulle være et eksempel på en lettgått tur i relativt flatt terreng, denne gamle nedlagte riksvegstrekningen til Innfjorden. Den har likevel sine utfordringer, spesielt for personer med sans for "skumle" steder. Veiforbindelsen har sin spesielle historie, påbegynt av tyskerne (det var ikke de som arbeidet!) under krigen, senere utbedret med flere mindre parseller/tunneler i årenes løp til disse "lappverkene" ble erstattet med dagens hovedtunnel på slutten av åttitallet. Vi skulle gå den ytterste traseen som var den mest opprinnelige. Været var temmelig grått med truende regnbyger ute i fjorden, men det betydde ikke noe større når vi ikke skulle til fjells.

Vi parkerte utenfor bommen til Rauma Energi sitt stolpelager ved småbåthavna i Djupdalen. Derfra gikk vi langs gammel asfalt ca. 300 m til vi passerte den stengte tunnelinngangen (Runehammertunnelen ?) som var i bruk før hovedtunnelen. Videre ca. 350 m på på grasgrodd originalparsell gjennom gammel tunnel på 100 m og videre ca. 250 m forbi noen grushauger ved siden av utgangen til tunnelen nevnt foran. Derfra var det ca. 400 m god asfaltveg til vi kom til en ny forholdsvis lang tunnel (ca. 300 m) som lar seg passere uten lys takket være et tverrslag på midten som gir et gløtt av dagslys. Denne tunnelen lar seg også passere på utsiden langs en sti som vi ikke gikk da den hadde et litt ufsete utsteg like ved tunnelinngangen. I tunnelen er det lagret en del materiell som tilhører Vegvesenet. Det knytter seg et uhyggelig minne til disse gamle tunnelene i forbindelse med 70-årene da de beryktede Antonsen-brødrene herjet og et av ofrene ble funnet i et parkert bilvrak her.

Et kort stykke etterpå kom vi til en ny hovedtunnel som var i bruk på åttitallet (Varghammertunnelen ?). Gå ikke inn i den, den er lang og mørk og stopper mot en låst port i andre enden ! Tenk å komme så langt og så er det slutt på lommelyktbatteriene! Nei, vegen fortsetter på en gammel grusveg på yttersiden som er meget begrodd, men med god sti midt på. Etter en lengre marsj (ca. 700 m) kom vi til en ny lang og mørk tunnel på 300 m med tverrslag som gav litt lys, men denne var mye mørkere enn den forrige langtunnelen. Noen brukte lykt, noe som er en fordel da det kan være noen snublesteiner på gulvet. Tøffinger (ikke mørkredde) med godt nattsyn kan klare seg uten. Den grasgrodde gammelvegen fortsatte, og vi passerte atter en tunnel på ca. 100 før vi kom til suspekt, delvis nedfalt rasoverbygg. Dette er vel den mest utrivelige plassen, taket er delvis knust, men henger sammen i armeringsjernene. En kan ikke se bort fra at det kan dette ned noen biter, heft ikke lenge her! Det er forøvrig vått og steinete under overbygget.

Deretter var det et kort stykke med gjengrodd grusveg til vi måtte forsere en ny grushaug like ved utgangen til Varghammertunnelen (som på denne siden er stengt med port). Herfra gikk vi på mosegrodd (!) asfalt fram til Innfjordsraset som var den utløsende årsak til at den nye tunnelen ble bygd. En ung jente fra Innfjorden omkom den gangen, da bilen hennes ble tatt av raset. Rasområdet var nå begrodd med lauvskog, men med en god sti over til ny parsell med mosegrodd asfalt fram til den delen som lar seg nå med bil fra Innfjordssida. Her er avkjørselen til det idylliske Innholmen, og vi tok en lang og god pause nede i strandkanten med bål og det hele. Her hadde vi god utsikt utover, bl.a. til Hovdekollen der forrige kveldstur ble avviklet. Vi studerte også aktuelle traseer opp Sjølåa, kanskje vi legger en tur dit til neste år ?

Regnet kom sigende etter hvert, og måtte på heimveg langs samme trase som vi kom. Tur/retur litt over 15 km, 2 timers effektiv gangtid. Vegen er godt egnet for sykling med litt bæring forbi enkelte grushauger og med forsiktighet langs lave kantsteinsmurer. Den forholdsvis detaljerte beskrivelsen foran har grunnlag i Iver Gjelstenli sin nye bok: Opplev Romsdal - på sykkel! Boka anbefales, se forøvrig www.frusalen.no .

De som var med: Arild Haugen, Eivind Raanaa, Bjørg Brevik, Kari Hjelme, Inger Ellingsberg, Randi Hole, Hjørdis Holm, Tone Lien, Perry Kavli, Emilie Setnes, Edvard Søvik, Jakob Hjelden, Hanna og Terje Ulvestad.