Juratind 19.08.01 (21 deltagere)

For en gang skyld var det meldt helt konkret godvær i meldinger på alle kanaler. Selv om det regnet helt til to-tiden om natta, var himmelen skyfri om morgenen. Det var litt spennede å se oppmøtet, vi hadde ikke operert med påmelding, med et så prestisjefylt mål på en så fin dag, kunne det bli mange. Og det stemte.......Med de vi plukket opp i Isfjorden ble vi hele 21 stykker.

Stemningen var på topp oppover stien mot Nyheia og Hoemskardet. Litt lengre opp fikk vi syn på fjellet og den ruta vi skulle gå. Det så litt skummelt ut .....Det bratnet på og etter hver kneik var det godt å ta noen vanningspauser. Lengre opp begynte vi å se Juratinden fra stadig nye vinkler. Etter en ny pause før utfordringene begynte, tok vi løs på den første, nemlig å komme opp på nordryggen. Flere fikk etter hvert føling med høyden langs den smale ryggen. 

Der ryggen stoppet mot den bratte nordsida, så den tilsynelatende ubestigelig ut. Flere syntes at dette fikk holde, og turfølget ble splittet opp etter en kort rådslagning. 9 stykker kortet av turen her, mens de 12 andre ville pushe litt lenger. Det var ikke helt gode forhold, ruta fortsatte opp noen bratte sva som var litt sleipe etter nedbøren dagen før. Nordveggen ligger stort sett i skygge, og den er derfor litt jordslått og mosegrodd. Vi hadde valgt denne ruta for å slippe å gå breen på sørsida som kunne være vanskelig å komme av på grunn av mulig bregleppe mot fjellet. Nok om det, det var for sent på dagen til å forandre rute, så vi krafset oss oppover. Ruta gav seg selv, det var ellers flere små steinvarder som antydet vegen. Vi la ut et håndtau et par plasser, ellers gikk vi usikret oppover. Enkelte satte pris på en hjelpende hånd et par steder.

Endelig var vi på toppen og kunne nyte utsikten i alle retninger. Der møtte vi et par stykker fra Molde, bl.a. Oskar Mork, en velkjent fjellveteran. I nord kunne vi se Nyheitinden og Sjøvdøla, i øst nedover Hoemskardet og mot Vike ved Eikesdalsvatnet. I sør kunne vi se bl.a. Apalholet, Bjørnebotnhøgda og Storbreen som vi skulle ta en tur på senere. I vest breiet Isfjordsbygda seg. Vi slappet av (noen grudde kanskje for nedturen?) og koste oss. Vi kunne konstatere at det hadde vært bedre å gått den vanlige ruta på sørsida, breen så fin ut, og det var ennå en solid snørampe opp på sørryggen. (Den ruta går vi neste gang....).

Men klokka gikk, og snart var det på tide å prøve å lure seg ned igjen. Vi gikk samme veg, ettersom noen smartinger hadde satt igjen sekken sine nede på nordryggen, ellers ville vi tatt ned sørryggen. Med stor forsiktighet og mer taubruk enn da vi gikk opp, kom vi oss greit ned. Vi roet oss ned med en pause når vi nådde ned på nordryggen igjen, siden gikk det radig ned breen mot Hoemskardet. De andre som ikke hadde fulgt med til topps, hadde gjort noen avstikkere, og vi nådde dem etter hvert igjen. Det var en nytelse å komme ned på en god sti etter å ha snublet i mye stein hele dagen.

De som var med: Eivind Raanaa, Bjørg Brevik, Randi Valde, Audrid Grødal, Terje Vold, Rolf Remen, Arild Haugen, Randi Roald, Ole Ødegård, Lars G. Dahle, Hans Gaustadnes, Gunhild Dahle, John Arne Selnak, Lars Even Østigård, Perry Kavli, Harald Bakke, Elsa og Erling Krohn, Edvard Søvik, Inge P. Grøvdal og Jon Kvam.