Disse sidene er sponset av NetPartner AS, ┼ndalsnes

Referat fra turlagstur til Kalbottind/Kalbotn 21.09.04 (bilder fra turen)

Noen dager før turen skulle arrangeres kom det en del nysnø i fjella. Vi var derfor spente på om turen kunne gjennomføres, om vi måtte vasse i nysnø eller om snøen forsvant? Heldigvis kom det noe mildvær som smeltet mesteparten av snøen, slik at turen kunne gå som planlagt.

Etter endt biltur til Johanhytta, kunne vi konstantere at snøen var langt unna og høyt til fjells. En kald østavind gjorde at vi ikke drøyde med avmarsjen oppover lia. Målet var i første omgang Kalskardet.. Etter litt "spredt orden" oppover lia samlet vi oss i skaret og bestemte oss for å gå på toppen av Kalbottind før vi returnerte til Kalbotn.

Vi la kursen om (under) Svarteranden. Her fant vi noen små hamrer som egnet seg som leheng for den sure østavinden. En velegnet plass for første matpause. Herifra hadde vi også fin utsikt mot Romsdalen og Isfjordsfjella.

Turen videre gikk nå på berg, stein og ur. Etter hvert økte også innslaget av snø i terrenget, for det meste bare mellom steinene. Nesten oppe på ryggen av Kalbottind hørte vi plutselig et merkelig sus og over oss passerte et glidefly! Flyet gjorde heldigvis en sving så vi fikk så vidt tatt bilde av farkosten.

Toppen av Kalbottind bar navnet sitt med rette (Kal = kald?). Det var ikke "noe blivende sted", så etter den obligatoriske fellesfotograferinga, bar det nedover på nordsida av tinden.

Den grovsteina og snødekt ura gjorde at nedturen ble en øvelse balansekunst. Ikke alle var like heldige med denne nedturen, og noen fikk seg en kilevink av moder jord.

Den andre matpausen tok vi nede i Kalbotn. Her var det noenlunde stille, og vi kunne se endeløst med stein i alle retninger. De fleste ville vel oppfatte dette som et grått og kjedelig terreng, men undertegnede ville gjerne ha deltakerne med på at også steinen har ei historie.

Gjennom flere stopp på veien tilbake fikk deltakerne forklart hvordan isbreer, frostforvitring og massebevegelser var med og formet stein og landskap i små og store former.

Siste felles stopp ble gjennomført utenfor Danielbua. Her kunne vi konstatere at bua var blitt nyrestaurert med nytt tak. Nå gikk det faktisk an å overnatte der om en skulle ha lyst til det.

Siste etappen gikk så ned til anleggsveien til Sandgrovbotn og langs denne. I fint solskinn nådde vi Johanhytta, og alle var vi enige om at dette hadde vært en middels tur!

Deltakere på turen: Erling Krohn, Elsa Krohn, Eivind Raanaa, Frode Sætre, Agnete Botnevik, Bodil Tessem, Terje Vold, Bjørg Brevik, Odd Steinar Vangen, Bea Vangen, Jørn Jacobsen, Elin Berild , Edvard Søvik, Kåre Vold, Nils Harald Nikolaisen, Dag Magne Bakken, Perry Kavli, Referent Nils Hole.