Disse sidene er sponset av NetPartner AS, Åndalsnes

 

Lillefjellet fra Venge

 

Kveldstur tirsdag den 4. juni 2002

 

Deltakere: Elsa Krohn, Rose Marie Strømme, Bjørg Brevik, Vigdis Brevik, Randi Valde, Edvard Søvik, Ingunn B. Skjegstad, Randi Bjerkeli, Rolf H. Bjerkeli og Harald Bakke.

Erling Krohn måtte koke pølsene selv i dag – Elsa skulle på tur – og han skulle derfor komme etter.

 

 

Etter et kjapt møte på hjørnet hos Sigv. Kavli AS kjørte vi til oppmøteplassen hos Trygve Leren. Han er velvilligheten selv, og lånte også i år ut gårdstunet slik at vi fikk parkere våre firhjulinger på en skikkelig måte. På tunet til Leren ble vi møtt av Geir Kvam - en annen velvillig person - som var turens kjentmann og guide.

 

Denne turen ble avlyst på grunn av nedbør i fjor. Sol og varme preget årets Lillefjelltur. I følge Trygve Leren viste termometeret 32 grader da vi la i vei kl. 17.00.

 

Vi skulle følge den samme ”stien” oppover fjellsida som vi gikk for to år siden.  Vi som var med den gang erindret at dette egentlig ikke var en sti, men et hjortetråkk.  Utrolig hvor fort slike tråkk gror igjen. Nå tror jeg at til og med hjorten har problemer med å finne fram. Godt at Geir gikk i front!

 

Etter mange drikkepauser og ”smekkepauser” nådde vi fram til vår faste rasteplass ved høyspentmasta. ”Smekkepauser” har ikke noe med buksesmekk å gjøre, men med fluer. Våre varme kropper tiltrakk seg enorme mengder av arten. Det at vi rastet ved høyspentmasta betyr heller ikke at vi liker disse spesielt godt, men at det er ei lita flate her som gjør at vi kan sitte sammen på omtrent samme høydemeter. Elsa benyttet anledningen til å prøve å få kontakt med pølsekokeren. Det klarte hun også før batteriet på mobiltelefonen sa takk for seg.

 

Men vi måtte videre. Dette var da tross alt en kveldstur og ikke en natt-tur.  Etter hvert som vi vant flere høydemeter ble utsikten bedre og flottere. Hvilke omgivelser! Romsdalshorn (nesten) rett opp, Rauma elv rett ned, og Trollveggen på andre sida!

 

Etter nesten tre timers klatring og pausing nådde vi fram til steinen hvor boka ligger. Bjørg hadde tidligere bestemt at her skulle vi ha pause! Dermed basta! Våre antagelser var riktige; her er det ikke mange som ferdes. En person hadde skrevet seg inn i boka i fjor! Ved steinen ble vi tatt igjen av Erling Krohn. Han hadde også hatt en fin, men mye lengre tur enn oss.

 

Etter endt pause gikk vi den siste lille biten til toppen av Lillefjellet. Der tok vi farvel med de som psyka ut og tok Lat-stien ned til Venjedalen. Av frykt for avisskriverier ble undertegnede med tøffingene som også gikk romsdalssida ned igjen.

 

Vel nede igjen kunne vi konstatere at alle hadde overlevd turen. En femtimers flott tur i et nydelig sommervær. Noen hadde riktignok mistet litt blod underveis. Det er mye løs stein i fjellsida, mye kratt som skal forseres og stien er til tider ikke merket. Her trengs kjentmann! Takk for turen, Geir!

 

Referent; Harald