Disse sidene er sponset av NetPartner AS, Åndalsnes

Referat fra turen til Saufonnholet, Middagsfjellet og Kvandalen 21.09.03.

Til tross for en del skyer møtte det opp en del personer som antagelig var nysgjerrige på Saufonnholet som det hadde vært en del avisskriverier om i sommer. (Nåja, mange hadde vært der før). Det hadde kanskje ikke vært merkelig om det hadde møtt opp enda flere. Nok om det, turen inn til Erstaddalen var fort unnagjort til tross for tildels store flomskader langs bomvegen. Stien langs elva var også utgravd så vi måtte gå omveger for å komme fram. Etter å ha fulgt en skogsveg et stykke kom vi inn på den godt tilrettelagte stien mot Saufonnholet. Skodda lå tjukk og hindret sikten både oppover mot Saufonnholet og nedover dalen.

Men snart kom vi fram til starten på selve "holet". Det starter med et ganske bratt svaparti, men med gode tak og en sikringsvaier. Vante fjellfolk bruker takene, vaieren er bare "backup". Vel oppe av svaet, så går stien et stykke horisontalt til venstre, før den svinger seg opp et parti med bratte hamrer med flere sikringsvaiere og en jernstige av alle ting. Det kan nok være at folk som ikke er kjent føler at løypa er litt utsatt. Men den er rimelig trygg å gå, bare en foter seg vel og passer på å ikke rive småstein på hverandre.

Skodda holdt seg godt, men vi brukte ikke lang tid før vi var opp ved gamlehytta. Da ble vi var at det var folk ved nyhytta som står på den andre siden av osen ved Saufonnvatnet og bestemte oss for å gå dit for å raste. Der møtte vi Oddmund Unhjem som i egenskap av mangeårig formann i Hen fjellstyre har vært primus motor når det gjelder det flotte hyttenettet som styret har satt opp i området. Han kunne fortelle mange historier om aktivitetene i området og avsluttet med et spesielt artig dikt om byggingen av den første Saufonnhytta. Den nye holdt selvsagt en høyere standard enn gamlehytta med bl.a. adskilt oppholds- og soverom + hems.

Etter en god matrast inne i nyhytta, brøt vi opp og fortsatte langs bredden på Saufonnvatnet i retning Middagsfjellet. Stien steg snart på, og vi vant ytterligere høyde. Snart var vi opp på det flate området som omkranser Middagsfjellhytta, og sannelig så det ut til at skodda skulle lette. Vi passerte den gamle bua som hadde huset en rømt russisk krigsfange under krigen, og snart var borte ved hytta som også er en av de populære hyttene til fjellstyret. Fisket i Middagsfjellvatnet skal nemlig være ganske bra. Men utedoen var av de mindre.......

Vi var ikke så lenge ved denne hytta før vi fortsatt lenger vestover i retning av kanten på Kvandalen. Vi satte oss ned og så utsikten østover der vi kom fra. Nå vek skodda mer og mer unna, og vi fikk en fantastisk utsikt mot Venjetindene og Kvandalstindene. Vi fant ganske snart nedgangen mot Kvandalen. Det er en bratt og lang, men god sti som skrår ned lia mot øvre del av dalen. Snart var vi nede ved en liten dam og tok en ny rast. Skodda var nå nesten helt borte, de mektige fjellene som omkranser dalen var synlige i all sin prakt.

Vi trasket videre nedover dalen. Etter en avstikker til Russersteinen, varte det ikke lenge før vi var nede ved bomvegen igjen.

De som var med: Eivind Raanaa, Bodil Tessem, Marit Søholt Stokes, Bjørg Brevik, Terje Vold, Arild Haugen, Laila Iren Haugen, Yngvild Holm, Elsa og Erling Krohn, Agnete Botnevik.