Disse sidene er sponset av NetPartner AS, Åndalsnes

Kaldtinden, Grøntinden, Prosten, 23.09.01 (17 deltagere)

Et skikkelig knallvær signaliserte muligheter for årets kanskje siste tur med bar overkropp og shorts. Oppmøtet gav i alle fall  bud om det var flere som så den muligheten. Den første utfordringen lå i å få plass til alle bilene ved den begrensede parkeringsplassen på Moen i Måndalen. Selv om starten på turen går langs skogsveg opp mot Børøra, var det såpass bratt stigning at den vanlige småpraten ble litt hemmet av hivende pust og haglende svette.

Snart var vi oppe ved den idylliske setra og bevilget oss en lengre pause for drikke og justering av påkledningen. De som ikke hadde med shorts, angret seg stort. Enkelte kompenserte med å gå i bare stillongsen. Det er en ganske seig stigning oppover mot Kaldtinden, du ser at det er l a n g t fram til toppen. Et langt stykke er det heller ikke en definert sti, men mest bratt myrterreng. Med med hyppige pauser for å beundre den stadig mer storslagne utsikten, avanserte vi stadig nærmere toppen på Kaldtinden. Den siste strekningen bød på bratt ryggklyving som vi er godt vant med etter hvert.

Den første toppen på Kaldtinden (1115 moh) er ikke den høyeste, men den som gir best utsikt. Her var det ny langpause med obligatorisk mat, drikke, fotografering, kartlesing og fjellprat. Men vi skulle videre, det var flere topper som skulle erobres. Kaldtinden passeres ved å omgå den siste toppen i sida mot nordøst, før vi kommer opp på den artige ryggen mot Grøntinden (1179 moh). Denne tinden må være en av de koseligste plasser å oppholde seg på slike dager. En lun grop bak varden med vegetasjon for å strekke seg på, en solid sofagruppe i stein med ditto bord, og en formidabel utsikt medførte behov for nok en langpause.

Men tiden gikk, og vi hadde fortsatt ambisjoner om flere topper. Prosten (1263 moh) neste ! Vi fortsatte nedover ryggen fra Grøntinden og fikk en følbar stigning opp mot Prosten som er nesten 100 m høyere enn Grøntinden. Utsikten fra Prosten er spesiell vestover på grunn av den dominerende botnen mellom Prosten og Svartevasstinden (1259 moh) med det mørkeblå, trolske Svartvatnet. Videre vestover ser vi de vidstrakte Langfjellmyrene, Lomstjørna og Reistadddalen ned mot Vågstranda. Utsikten avsluttes med Sekken, fjorden, Julsundet og havet i det fjerne. Folket grupperte seg omkring varden og koste seg bare verre. Enkelte vaglet seg på steder med litt luft.

Plan var nå å gå videre langs ryggen mot Svartevasstinden og så ta sørover i retning Blåtindane. Allerede nå var det klart at det ville spøke for tidsforbruket. Ryggen var utsatt og vanskelig, og snart ble vi tvunget ut i siden for å forsere rygger og renner. En del av gruppa, som hadde et strammere tidsskjema enn oss andre, skallet av og dro ned rennene mot Venåsdalen. Vi andre stabeisene holdt oss i høyden til vi hadde passert de vanskeligste punktene, men så svingte også vi nedover mot dalen.

Etter litt diskusjon ble vi enige om at det ville bli for seint å gå over Blåtindane på returen. (Sannheten var vel at flere så mørkt på mulighetene for flere bratte motbakker denne dagen). Imidlertid ble vi enige om å stikke bortom Venåsdalsskardet for å få en gløtt ned mot Stavvatnet. Som sagt, så gjort, det var nokså urete med store blokker i skaret, men utsikten var verd avstikkeren. Så kostet vi på ned dalen for å komme ned til Venås før det ble for skymt.

De som var med: Odd Tokle Sæbø, Randi Roald, Åse Simonnes, Vigdis Brevik, Vetle Brevik, Randi Valde, Jorun Ness, Torgeir Ness, Arild Haugen, Bjørg Brevik, Kari Hjelme, Frode Nakken, Perry Kavli, Terje Vold, Edvard Søvik, Nils Harald Nikolaisen, Rudolf Vold.