Smedtraversen i Rondane 27.07.01

I boka "Til fots i Rondane-Dovrefjell-Jotunheimen" skriver Per Hohle følgende tekst til et bilde på s. 117: "..........Den tydelige eggen mellom de to toppene er ingen passasje for andre enn fjellklatrere!" (1976). I billedverket Rondane (1984) skriver samme mann tilsvarende bildetekst på s. 52: "Eggen mellom Veslesmeden (2015m), der bildet er tatt, og Storsmeden (2016m) byr på en av de luftigste og mest krevende passasjene i Rondane." I en beskrivelse av den antatte førstebestigerens ferd (Just Thoner) skriver han videre: "......og det er ikke mange som har foretatt denne overgangen senere heller."

Dette var pirrende utsagn som har ligget i underbevisstheten hos meg helt siden jeg leste bøkene. Ettersom jeg aldri har vært nærmere Rondane enn ungenes leirskole på Høvringen, fant jeg ut at jeg skulle prøve et soloraid nå i ferien for virkelig å teste formen og psyken i et for meg jomfruelig terreng. Som tenkt, så gjort. En 3-timers biltur til Otta og videre til Mysuseter en torsdagskveld plasserte meg i en gunstig utgangsposisjon på parkeringsplassen ved Spranget. Det er fin bilveg helt fram til Rondvassbu, men på grunn av nasjonalparken er det bom ca. 1,5 t gange fra hytta. Det var så sent at jeg bare overnattet i bilen, antall biler på p-plassen indikerte også at det måtte være fullt på Rondvassbu. Dermed kunne jeg etter en natts dårlig søvn starte allerede kl. 06.00 i lettskyet pent vær. (Jeg skulle ha hatt med sykkel, det ville ha spart meg for 1 time gange, og redusert slitasjen på skotøyet (og det som var inni) vesentlig.)

Innover vegen fikk jeg lett overblikk over den aktuelle ruta, det så lovende ut. Storsmeden og Veslesmeden ligger i fjellområdet vest for Rondvatnet som har fellesnavn Smiubelgen, andre toppnavn som Steet (ambolten), Bråkdalsbelgen og Ljosåbelgen tilkjennegav at dette var et område hvor naturen hadde gått hardt til verks! Det var greit å gå langs vegen, for en gangs skyld kunne jeg studere landskapet kontinuerlig samtidig som jeg gikk, det skulle vise seg at det var ikke mulig på hele turen! Etter litt over en times gange kom jeg fram til Rondvassbu hvor det var helt stille så tidlig på dagen. Jeg krysset Store Ula på bru ved oset, fikk en liten gløtt inn i canyonen Jutulhogget, før jeg fortsatte opp stien mot Rondhalsen (en av hovedrutene til Dørålseter). Den var godt merket (og tråkket), det samme gjaldt delvis stien som tok av høyere opp i retning av Veslesmeden. De mest populære rutene i Rondane er såpass hardt trafikkert at steinen knuses til grus selv i storsteinet ur. Stiene opp mot Storronden og Vinjeronden på den andre siden var godt synlige på lang avstand på samme måte som stien over Besseggen.

Da jeg kom opp på en fortopp til Veslesmeden (høyde 1871), åpnet utsynet seg til alle kanter. Storsmeden var godt synlig, men jeg så ennå ikke hele ruta jeg tenkte å gå. I øst kunne jeg se i samlet gruppe Storronden (2138), Vinjeronden (2044) og den høyeste av alle, Rondslottet (2178). Mer mot nordøst, skilt fra den første gruppen av Langglupdalen, lå Høgronden (2114), Midtronden (2060) og Digerronden (2015) samlet. Mot nord ligger Austre Hammaren(1849) og Søre Hammaren (1925) med Smedbotn imellom. Videre vestover botnen Langholet og Sagtinden (2018). Sørover var det utsikt nedover Kaldbekkbotn.

Jeg betraktet og fotograferte ryggen mellom Smedene med stor interesse. Den skulle jo være "krevende". Og ganske riktig var det noen bratte hammere som så spennende ut. Men det så ikke verre ut enn det som er kurant for oss romsdalinger, og det var lett å se den naturlige ruta. Jeg heftet ikke lenge på toppen av Veslesmeden, været var ikke helt 100 %, og det var like greit å ta den kritiske strekningen mens det ennå var tidlig på dagen. Det gikk greit ned i bunnen på ryggen, det var bare ca. 150 høydemeter tapt. Den første hammeren oppover mot Storsmeden lot seg omgå i en renne på venstresiden, den neste var ikke noe å snakke om, den tredje hadde flere alternativ hvor en måtte sjekke takene ekstra godt, dette "flatbrødfjellet" som Rondane består av, har lett for å slippe løs biter. Oppsprekkingen i fjellet er også slik at det synes lettere å klyve vestvendte sider enn motsatt. Nærmere toppen hadde jeg valget mellom å gå ut i noen urete renner eller hamrene rett opp. Jeg valgte hamrene, det var lettere (og morsommere). Hele vegen var det lett å finne ruta, slitasjen på fjellet tydet at det var en del trafikk her til tross for Hohle's utsagn.

Utsikten på toppen var omtrent like storslått som fra Veslesmeden. Det var ikke like lett å få overblikk over traversen herfra. Den store botnen nordover mot Dørålen, Langholet, var imponerende herfra. Utsynet sørover forbi Steet (ambolten) var vid. Langt borte kunne jeg se at bilene på parkeringsplassen blinket i sola. Jeg kunne se at det begynte å komme flere etter på Veslesmeden. To ungdommer kom opp på Storsmeden fra bandet mot vest. De skulle motsatt veg til Veslesmeden. Jeg antydet at det var lettere å gå andre vegen. Det gjorde ikke inntrykk. Ungdom! Vi gikk hver vår veg fra toppen, jeg ned mot bandet i vest mellom Storsmeden og Steet. Der kom jeg ned på den lengste stien mellom Dørålseter og Rondvassbu som jeg fulgte nedover. Jeg snudde meg mange ganger for å beundre Smedene med omgivelser. Jeg kunne skimte de to ungdommene på veg opp ryggen mot Veslesmeden. Traversen ble altså gått begge veger denne dagen. Jeg tok "snarvegen" over flyene mot p-plassen og krysset stien mellom Peer Gynt-hytta og Rondvassbu. Hadde jeg hatt sykkel ved Rondvassbu, ville det ha spart mye tid og slitne bein.

Interessert i mer stoff om Rondane ? Se www.etojm.com/dir/rondane.html eller www.rondane.net 

Arild Haugen