Trollstigen 04.06.0 (9 deltagere) (Det vil komme noen bilder senere, hvis en film i et krasjet kamera lar seg redde .....)

Det var planlagt å gå rundt Skardfjellet, men tidlig i uka ble det klart at snøforholdene ikke lå til rette. Vi hadde da et par alternativ, det ene var å gå motsatt side av Skardfjellet opp mot Alnestind, det andre var å ta en fottur opp på Høgnosa innenfor Nesaksla.

Ved oppmøtet ble det til at ei gruppe på 9 dro opp mot Trollstigen, mens noen få andre valgte fotturen.

Vi parkerte på en utfylt vegsving like før høgste punktet på vegen før kommunegrensen. Selv om det var lite snø, så kunne skimarsjen begynne på vegkanten. Kram nysnø lå på toppen av gammelsnøen, men føret var ennå noenlunde fast. Mye folk var å se oppover dalen nordøst for Alnestinden, sola varmet godt, det ble hett oppover det forholdsvis bratte sporet. Det ble litt stakkato gange oppover, når vi tok en liten pause, så ble vi forbigått av flere som vi senere tok igjen når de tok pause. Konverserende bemerkninger om varmen, føret og formen ble utvekslet. De som ikke hadde shorts (og det var de fleste), rullet opp ermer og bein for å regulere tempen.

Et par stykker i laget hadde glemt feller og måtte baute lange siksaker for å overvinne stigningen. Terje byttet sporty bort sine fellebelagte og satset på ekstra trim. Litt lengre oppe splittet vi opp i to grupper, 5 stykker gikk mot Alnestinden, mens de andre 4 ville gå i retning skavlkanten mellom Alnestinden og Finnan. De som valgte Alnestinden fikk en ekstra svett oppstigning, men belønningen føltes stor når en først kom opp. Mye sprekt folk med proft utstyr på toppen, noen ukjente som viste seg å være fra Valldal og Molde hadde også funnet vegen hit opp. Folket godgjorde seg med mat, drikke og formidabel utsikt. Den største belønningen var nedrennet, i alle fall for den som var trent og hadde godt utstyr. Å svinge i kram snø til knes var krevende, det ble faktisk like mye hvilestopper, hjertebank og pipende pust som på oppoverturen! Lengre nede ble det mindre moro, flatere lende og etter hvert sug i føret var årsaken til det.

Den andre gruppa hadde kravlet seg over skavlkanten og var også godt fornøyd med turen etter et lengre opphold på den soldirrende snøflata mellom tindene.

De som var med: Eirik Gjerdset, Edvard Søvik, Kari Hjelme, Odd Tokle Sæbø, Kåre Bøe, Frank Solheim, Terje Vold, Gjert Melbø, Arild Haugen.