Grønvassheia, 01.07.07 (6 deltagere)

Denne dagen signaliserte en lite lovende start på turmåneden juli. Pøsregn og lavt skydekke garanterte dårlig oppmøte, men tur ble det........Vi kjørte opp til parkeringsplassen ved Nysetra i Volladalen, og der ble vi sittende i bilene en stund til det verste pøsebygene hadde gitt seg. Med skydekket liggende like over hodene våre trasket vi så oppover stien til Røsta og videre innover Tverrheia hvor vi etter hvert dukket inn i skoddehavet.

Ved "jaktslottet" inne ved Botn tok vi en pause, og sannelig så det ikke ut til at været letnet. Gløtt i skybankene gav oss sikt til Middagstinden, Nonstinden og mot Grønvassheia. Et lite solgløtt kom det også. Trøstig la vi iveg videre i retning Grønvatnet. Vi tok ikke opp stien til Tindevatnet, men la kursen ned i dalen og over en nybygd bru over elva. Etter denne fulgte vi en god sti som gikk omtrent rett opp gjennom krattskogen. Oppe ved Grønvatnet kom skodda for fullt igjen, men etter hvert som vi vant høyde oppover dalen mot Hammartindvatnet, letnet det. Vi fikk en god oversikt over vatnet og den flate fjellvidda som altså kalles Grønvassheia.

Ved vatnet ligger det en gedigen steinbu som dessverre var avlåst så vi ikke fikk tatt den i øyesyn innvendig. Vi fortsatte videre innover i retning Urdhaugen som fortsatt var innhyllet i tjukke tåkebanker. Underlaget var preget av blokker og ur, men det var vi vel vant med så det hemmet oss ikke. Litt opp i sida med noen høydemeter over Grønvassheia fikk vi en stund fullt overblikk over denne litt spesielle høyfjellssletta før skodda tok oss igjen. Vi ble enige om at dette området kunne være verd å besøke igjen i skitursesongen.

Planen var å runde Urdhaugen mot øst for for å gå mot Urdhaugvatnet og ned Kvernhusbotn. Vi så ingen vits i å gå på toppen i den dårlige sikten, i tillegg til regn var det nå også en følbar vind. Imidlertid fant vi ikke nedgangen på østsiden og valgte derfor å skrå tilbake sørover i retning den stien vi hadde kommet opp. Etter litt basking i krattet fant vi stien greit nok. Våte, men slett ikke nedslåtte, trasket vi nedover Volladalen igjen.

De som var med: Terje Vold, Bjørg Brevik, Edvard Søvik, Odd Tokle Sæbø (den gutten blir det en fjellkar av!), Eivind Raanaa og Arild Haugen.