Skitur til Kirketaket, Palmesøndag 08.04.01 (4 (!) deltagere). 

Heldekkende skydekke, men det var tynt og høytliggende. God sikt og mild temperatur klargjorde at det ikke var noen tvil: Det blir tur! Litt skuffende oppmøte med bare 3 personer, men vi visste at det ville bli folksomt på Kirketaket likevel ut over dagen. Det er bare ikke så mange som gidder å starte så tidlig ....... Inne i Isfjorden plukket vi opp Odd Tokle Sæbø, en kommende fjellkar på 12 år, hyggelig å ha med seg for oss gubbene på 40-50.

Det var snødekke på bomvegen helt ned til Indre Kavli, men vi gikk opp på Stormyra før vi tok på ski m/ feller. Opp forbi Bruhaugen begynte vi å ane sola gjennom skydekket. Føret var fast (det skulle skifte i løpet av dagen !) og alt tydet på at dette ville bli en av de lettere Kirketak-turene. Oppe i bakkene nådde vi igjen Fredrik Malones (den yngste av de 4 brødrene, den nest yngste, Lars Peder, var med oss i fjor). Fortsatt var det glissent med folk både foran og bak i løypa, det er merkelig hvor seint folk starter på tur......Vi kom opp på Steinberget litt innpå og satte oss ned for å nyte litt av matpakkene. Bare to personer var å se foran oss. To til kom og passerte mens vi satt der, den ene var Jøran Grøvdal, han holdt et bemerkelsesverdig tempo, vi anslo senere at han måtte ha brukt under to timer oppover, vårt skjema var på det dobbelte.

Det ble nå klart etter hvert at dette ville bli en strålende dag værmessig sett, skydekket hadde sprukket opp, bare langs fjellene mot Romsdalen hadde de pakket seg sammen og holdt stand. Som bildene viser er Steinberget en perle utsiktsmessig! Å gå langs ryggen videre innover var en nytelse av de sjeldne, oppstigningen mot den innerste toppen er ikke fullt så mye nytelse når en tenker på at en må avskrive en del inntjente høydemeter i dalen før vestryggen opp mot selve Kirketaket. Fredrik sa takk for seg og brøt av ned mot Kavlisetra, tunge plastsko og ditto ski hadde tynt på kreftene. Vi andre sto på videre oppover. Skavlkanten mot øst var skarp, sprekker varslet om at en ikke burde gå for langt utpå......

Etter å ha passert det markerte hakket på ryggen, ble det klart at det ikke var aktuelt å gå på ski helt til topps, forholdsvis lite snø avslørte oppstikkende steiner i økende grad oppover. Som vanlig var de siste 100-metrene et demoraliserende slit. Langt nede på Steinberget kunne vi endelig se et større reisefølge som kom halsende etter oss.......Vi holdt unna til til toppen og kunne skrive oss inn i toppboka som nr. 4 - 8 den dagen. Nede i botnen observerte vi en ny gjeng som øyensynlig hadde startet fra Kavlisetra for å gå direkte opp, men også de brøt av for å gå ryggen. Vi trakk litt unna toppen for å gi plass for de nyankomne som viste seg å være en gjeng fra Molde. Igjen ble det rene fugleberget på Kirketaket en palmesøndag.

Nedturen ble bokstavlig talt en nedtur, det grunne snølaget medførte behov for varsom kjøring det første stykket, deretter ble det klart at snøen var for bløt til demokjøring i telemark med pingleski. Terje fikk litt dreis på svingene, vi andre drev mest med rulleøvelser.......Lia ned mot Kavlisetra var en lidelse, sto du på begge skia, så skjøt du av gårde, sto du med vekt på en ski så var det dypdykk med en gang. Det var en viss trøst i at gjengen fra Molde (som så veldig proffe ut) også måtte ta lange pauser i nedfarten.

Nede ved setra var det tid for samling og avkledning av blaute jakker før vi staket oss ned scootersporene til Indre Kavli. De som var med: Terje Vold, Harald Bakke, Odd Tokle Sæbø og Arild Haugen.